EUs grønne avtale krever løsning av viktige problemer som er identifisert i den nåværende vurderingen av matkontaktmaterialer (FCM), og en offentlig høring om dette vil avsluttes 11. januar 2023, med en komitébeslutning i andre kvartal 2023. Disse store spørsmål er knyttet til fraværet av EUs FCMs lovgivning og gjeldende EU-regler.
Spesifikasjonene er som følger:01 Utilstrekkelig funksjon av det indre marked og mulige sikkerhetsproblemer for ikke-plastiske FCM-er De fleste andre bransjer enn plast mangler spesifikke EU-regler, noe som resulterer i mangel på et definert sikkerhetsnivå og derfor ingen riktig juridisk grunnlag for industrien for å jobbe med overholdelse. Selv om det eksisterer spesifikke regler for visse materialer på nasjonalt nivå, varierer disse ofte mye mellom medlemsland eller er utdaterte, noe som skaper ulik helsebeskyttelse for EU-borgere og belaster bedrifter unødvendig, for eksempel system for flere tester. I andre medlemsland er det ingen nasjonale regler fordi det ikke er nok ressurser til å handle på egenhånd. Ifølge interessenter skaper disse problemene også problemer for hvordan EU-markedet skal fungere. For eksempel FCM-er på 100 milliarder euro per år, hvorav omtrent to tredjedeler involverer produksjon og bruk av ikke-plastmaterialer, inkludert mange små og mellomstore bedrifter. 02 Tilnærming til positiv autorisasjonsliste Mangel på fokus på sluttproduktet. Tilveiebringelsen av en positiv godkjenningsliste for utgangsmaterialer og ingredienskrav av plast FCM fører til ekstremt komplekse tekniske forskrifter, praktiske problemer med implementering og forvaltning, og en overdreven byrde for offentlige myndigheter og industri . Opprettelsen av listen skapte et betydelig hinder for å harmonisere reglene for andre materialer som blekk, gummi og lim. Under dagens risikovurderingsevne og påfølgende EU-mandater, vil det ta omtrent 500 år å vurdere alle stoffer som brukes i ikke-harmoniserte FCM. Økende vitenskapelig kunnskap og forståelse av FCM antyder også at vurderinger begrenset til utgangsmaterialer ikke i tilstrekkelig grad tar for seg sikkerheten til sluttprodukter, inkludert urenheter og stoffer som tilfeldigvis dannes under produksjon. Det er også mangel på hensyn til den faktiske potensielle bruken og levetiden til sluttproduktet og konsekvensene av materialaldring. 03 Manglende prioritering og oppdatert vurdering av de mest farlige stoffene Dagens FCM-rammeverk mangler en mekanisme for raskt å vurdere ny vitenskapelig informasjon, for eksempel relevant data som kan være tilgjengelig under EUs REACH-forordning. Det er også mangel på konsistens i risikovurderingsarbeidet for samme eller lignende stoffkategorier vurdert av andre byråer, slik som European Chemicals Agency (ECHA), og derfor er det behov for å forbedre tilnærmingen «ett stoff, en vurdering». Videre, ifølge EFSA, må risikovurderinger også forbedres for å forbedre beskyttelsen av sårbare grupper, noe som støtter tiltakene som er foreslått i kjemikaliestrategien. 04 Utilstrekkelig utveksling av sikkerhets- og samsvarsinformasjon i forsyningskjeden, muligheten til å sikre at samsvar er kompromittert. I tillegg til fysisk prøvetaking og analyse, er samsvarsdokumentasjon avgjørende for å fastslå sikkerheten til materialer, og den beskriver industriens innsats for å sikre sikkerheten til FCM-er. Sikkerhetsarbeid. Denne utvekslingen av informasjon i forsyningskjeden er heller ikke tilstrekkelig og transparent nok til at alle virksomheter gjennom hele forsyningskjeden kan sikre at sluttproduktet er trygt for forbrukerne, og til at medlemslandene kan sjekke dette med dagens papirbaserte system. Derfor vil mer moderne, forenklede og mer digitaliserte systemer som er kompatible med utviklende teknologi og IT-standarder bidra til å øke ansvarlighet, informasjonsflyt og etterlevelse. 05 Håndhevelsen av FCM-regelverket er ofte dårlig EU-medlemsstatene har verken tilstrekkelige ressurser eller tilstrekkelig kompetanse til å håndheve gjeldende regler når det gjelder implementering av FCM-regelverk. Vurderingen av samsvarsdokumenter krever spesialkunnskap, og mislighold funnet på dette grunnlaget er vanskelig å forsvare i retten. Som et resultat er gjeldende håndhevelse sterkt avhengig av analytiske kontroller over migrasjonsrestriksjoner. Av ca. 400 stoffer med migrasjonsrestriksjoner er det imidlertid bare ca. 20 som for tiden er tilgjengelige med sertifiserte metoder. 06 Regelverket tar ikke fullt ut hensyn til SMBs særtrekk. Dagens system er spesielt problematisk for SMBer. På den ene siden er de detaljerte tekniske reglene knyttet til virksomheten for vanskelige for dem å forstå. På den annen side betyr mangelen på spesifikke regler at de ikke har noe grunnlag for å sikre at ikke-plastmaterialer overholder regelverket, eller ikke har ressurser til å håndtere flere regler i medlemslandene, og begrenser dermed i hvilken grad produktene deres kan markedsføres over hele EU. I tillegg har SMB ofte ikke ressurser til å søke om stoffer som skal vurderes for godkjenning og må derfor basere seg på søknader etablert av større bransjeaktører. 07 Regulering oppmuntrer ikke til utvikling av sikrere, mer bærekraftige alternativer Gjeldende lovgivning om mattrygghet gir lite eller ingen grunnlag for å utvikle regler som støtter og oppmuntrer til bærekraftige emballasjealternativer eller sikrer sikkerheten til disse alternativene. Mange eldre materialer og stoffer er godkjent basert på mindre strenge risikovurderinger, mens nye materialer og stoffer er gjenstand for økt kontroll. 08 Kontrollomfanget er ikke klart definert og må vurderes på nytt. Selv om gjeldende regelverk 1935/2004 fastsetter saksforhold, oppga ifølge den offentlige høringen som ble gjennomført i evalueringsperioden, omtrent halvparten av respondentene som kommenterte dette spørsmålet at de var Det er spesielt vanskelig å falle innenfor rammen av gjeldende FCM-lovgivning. . For eksempel krever plastduker en samsvarserklæring.
Det overordnede målet med det nye initiativet er å skape et omfattende, fremtidssikkert og håndhevbart FCM-reguleringssystem på EU-nivå som i tilstrekkelig grad sikrer mattrygghet og folkehelse, garanterer at det indre markedet fungerer effektivt og fremmer bærekraft. Målet er å skape like regler for alle virksomheter og støtte deres evne til å sikre sikkerheten til ferdige materialer og gjenstander. Det nye tiltaket oppfyller Kjemikaliestrategiens forpliktelse om å forby tilstedeværelsen av de mest farlige kjemikaliene og styrke tiltak som tar hensyn til kjemiske kombinasjoner. Gitt målene i handlingsplanen for sirkulær økonomi (CEAP), støtter den bruken av bærekraftige emballasjeløsninger, fremmer innovasjon innen tryggere, miljøvennlige, gjenbrukbare og resirkulerbare materialer, og bidrar til å redusere matsvinn. Initiativet vil også gi EUs medlemsland fullmakt til å effektivt håndheve de resulterende reglene. Reglene vil også gjelde for FCM-er importert fra tredjeland og markedsført i EU.
bakgrunn Integriteten og sikkerheten til forsyningskjeden for matvarekontaktmaterialer (FCM) er kritisk, men noen kjemikalier kan migrere fra FCM til mat, noe som resulterer i forbrukereksponering for disse stoffene. Derfor, for å beskytte forbrukerne, etablerer EU (EC) nr. 1935/2004 grunnleggende EU-regler for alle FCM-er, hvis formål er å sikre en høy grad av beskyttelse av menneskers helse, beskytte forbrukernes interesser og sikre effektiv det indre markeds virkemåte. Forordningen krever produksjon av FCM slik at kjemikaliene ikke overføres til matvarer som setter menneskers helse i fare, og fastsetter andre regler, for eksempel om merking og sporbarhet. Den tillater også innføring av spesifikke regler for spesifikke materialer og etablerer en prosess for risikovurdering av stoffer av European Food Safety Authority (EFSA) og eventuell godkjenning fra Kommisjonen. Dette er implementert på FCM-er av plast hvor det er etablert ingredienskrav og lister over godkjente stoffer, samt visse restriksjoner som migrasjonsrestriksjoner. For mange andre materialer, som papir og papp, metall- og glassmaterialer, lim, belegg, silikoner og gummi, er det ingen spesifikke regler på EU-nivå, kun noe nasjonal lovgivning. De grunnleggende bestemmelsene i gjeldende EU-lovgivning ble foreslått i 1976, men har først nylig blitt vurdert. Erfaring med lovgivningsimplementering, tilbakemeldinger fra interessenter og bevis samlet gjennom den pågående vurderingen av FCM-lovgivningen tyder på at noen av problemene er relatert til mangelen på spesifikke EU-regler, noe som har ført til usikkerhet om sikkerheten til enkelte FCM-er og bekymringer for det indre markedet. . Ytterligere spesifikk EU-lovgivning støttes av alle interessenter, inkludert EUs medlemsland, Europaparlamentet, industri og frivillige organisasjoner.
Innleggstid: 28. oktober 2022